Tunnelbygging.

Ved tunnelarbeid benyttes betydelige mengder vann (driftsvann) som kjølevæske på maskiner og for å fjerne borekaks. Moderne boreutstyr bruker mer vann enn eldre, og utviklingen går i retning av økte vannmengder.

I tillegg til driftsvannet vil det som regel lekke grunnvann til tunnelen, og i tillegg til dette vil det tilføres vann som følge av lekkasjer direkte knyttet til boring.

Både mengde og kvalitet på drifts- og drensvann fra tunnelbygging (heretter kalt "tunnelvann") vil også variere i betydelig grad i perioden anleggsarbeidene foregår.

Tunnelvannet vil i perioder vil ha høyt innhold av suspendert stoff som følge av stor aktivitet knyttet til bl.a. boring, sprengning og nedmaling av steinmasser ved bruk av anleggsmaskiner.

Tunnelvannet vil også inneholde ikke omsatt sprengstoff som medfører høyere utslipp av nitrogen.

Forbruk av store mengder sementprodukter i tunnelbyggingen både til injeksjon og til sprøytebetong fører til at drensvannet i perioder kan få svært høy pH.

Bruk av andre tetningsmidler enn betong , kan føre til tunnelvannet også inneholde rester av kjemiske komponenter som inngår i disse stoffene.

Det være større eller mindre grad av oljesøl, for eksempel knyttet fylling av tanker og oljeskift på maskiner, eller ved lekkasje fra midlertidige oljelagre. Oljerester fra brudd på hydraulikkslanger, lekkasje fra boremaskiner og annet anleggsutstyr kan også komme ut i tunnelvannet. Sprengstoff kan imidlertid inneholde rene mineraloljer med lavt aromatinnhold. Det betyr at oljeforurensing, både partikkelbundet og løst i vann, vil være en del av forurensingbildet.

Tunnelvannets kjemiske sammensetningen vil dessuten gjenspeile berggrunnen i området og for enkelte typer fjell kan tungmetallinnholdet være i tunnelvannet derfor bli forhøyet.forhøyet.